mandag, desember 11, 2006
Ønske for framtidig samling
I forhold til neste samling, så kunne det vært fint å jobbe praktisk. Ha en eller flere workshops hvor vi kan prøve ut forskjellige ting og legge et fundament for framtidige undervisningsopplegg. F.eks. workshop med photohop eller moviemaker. Videre arbeid med sammensatte tekster. Prøve ut ved skolene og deretter legge det fram igjen på ny samling.
søndag, desember 10, 2006
Utviklingsprosjekt; Undervisning med smartboard
Bakgrunnen
Våren 2006 kjøpte Lillehammer kommune inn to smartboard til to barneskoler. I alt er det fire skoler som nå har et smartboard. (To barneskoler og to ungdomsskoler). Smartboard er et relativt nytt hjelpemiddel i norsk skole og det finnes ikke mange systematiserte erfaringer om læringseffekten. I England er dette langt mer utbredt, og det hevdes fra fagmiljøer der at dette er framtidens digitale klasseromstavle.
Det blir viktig for Lillehammer kommune å finne ut av om dette hjelpemiddelet er noe for norske skoler og i hvilken grad det bidrar til å øke læringsutbyttet i vår kommune. Det er stor variasjon i hvordan disse smartboardene benyttes og systematiserte erfaringer vil gi oss et bredt og godt bilde på hvor effekten er størst. Hammartun skole blir nettverksleder, og vil være den som samler informasjon, støtter deltakerne og blir faglig pådriver overfor de andre skolene.
I et lærende nettverk vil det være mulig å systematisere erfaringer fra ulike arenaer. Dette vil gi støtte til og retning på, den videre utviklingen.
Hovedutfordringen blir å finne ut hvordan man skal måle, systematisere og behandle informasjon om bruken av dette digitale hjelpemiddelet i klasserommet. Går det an å registrere et økt læringsutbytte kontra bruke av andre hjelpemidler?
Er kostnaden for stor i forhold til effekten?
Rammebetingelsene
Tekniske forhold må ligge til rette.
Involverte lærere må ta ansvar for at det fungerer
Man må finne tid til opplæring
Metoder for innsamling av data i forhold til læringsutbytte må være enkle og lett begripelige.
Formål
Prosjektet vil få konsekvenser for kommunes videre satsning på smartboards. Prosjektet kan bidra til å vise hvordan smartboarden fungerer på ulike trinn, samt gi viktig informasjon om læringsutbytte.
Prosjektets mål:
· Utvikle og klarlegge bruken/effekten av smartboard.
Eleven skal lære å bruke smartboarden. Vil dette styrke deres digitale ferdigheter? Lærer
de bedre på denne måten. I hvilke innlæringssituasjoner gjelder det?
· Lage brukerveiledning og ta i bruk undervisningsdatabaser
Tiltak for å nå målene:
Kurse lærere og elever i bruken av smartboard. Kartelegge hvor mange som bruker smartboarden i løpet av uken/måneden. Velge ut ulike innlæringsområder. Lage en digital prøve for elevene i starten og slutten av prosjektet. Synliggjøre og bruke ulike nettresursser.
Framdrift og milepæler:
Januar 2007: Halvårsrapport. Eventuelle innkjøp av programvare. Videre vil det forløpe som over med kortere eller lengre intervaller.
Januar 2007: Besøke skolene. Støtte og faglig utvikling.
Februar- juni: Samle informasjon og tilrettelegge for oppstart 2007. (Besøke andre skoler som jobber med smartboard. Ta med nettverks lederne på hver skole.
Refleksjoner i forhold til beskrivelsen.
Oppstarten på de ulike skolene var som forventet. Usikkert på bruken og plasseringen var framtredene. Det er derfor viktig at prosjektleder er med på å løse dette. Det har vist seg at det er vanskelig å få alle nettverksdeltagerne på skolen til å møtes en gang i måneden. Lederen av prosjektet drar derfor rundt på besøk.
Våren 2006 kjøpte Lillehammer kommune inn to smartboard til to barneskoler. I alt er det fire skoler som nå har et smartboard. (To barneskoler og to ungdomsskoler). Smartboard er et relativt nytt hjelpemiddel i norsk skole og det finnes ikke mange systematiserte erfaringer om læringseffekten. I England er dette langt mer utbredt, og det hevdes fra fagmiljøer der at dette er framtidens digitale klasseromstavle.
Det blir viktig for Lillehammer kommune å finne ut av om dette hjelpemiddelet er noe for norske skoler og i hvilken grad det bidrar til å øke læringsutbyttet i vår kommune. Det er stor variasjon i hvordan disse smartboardene benyttes og systematiserte erfaringer vil gi oss et bredt og godt bilde på hvor effekten er størst. Hammartun skole blir nettverksleder, og vil være den som samler informasjon, støtter deltakerne og blir faglig pådriver overfor de andre skolene.
I et lærende nettverk vil det være mulig å systematisere erfaringer fra ulike arenaer. Dette vil gi støtte til og retning på, den videre utviklingen.
Hovedutfordringen blir å finne ut hvordan man skal måle, systematisere og behandle informasjon om bruken av dette digitale hjelpemiddelet i klasserommet. Går det an å registrere et økt læringsutbytte kontra bruke av andre hjelpemidler?
Er kostnaden for stor i forhold til effekten?
Rammebetingelsene
Tekniske forhold må ligge til rette.
Involverte lærere må ta ansvar for at det fungerer
Man må finne tid til opplæring
Metoder for innsamling av data i forhold til læringsutbytte må være enkle og lett begripelige.
Formål
Prosjektet vil få konsekvenser for kommunes videre satsning på smartboards. Prosjektet kan bidra til å vise hvordan smartboarden fungerer på ulike trinn, samt gi viktig informasjon om læringsutbytte.
Prosjektets mål:
· Utvikle og klarlegge bruken/effekten av smartboard.
Eleven skal lære å bruke smartboarden. Vil dette styrke deres digitale ferdigheter? Lærer
de bedre på denne måten. I hvilke innlæringssituasjoner gjelder det?
· Lage brukerveiledning og ta i bruk undervisningsdatabaser
Tiltak for å nå målene:
Kurse lærere og elever i bruken av smartboard. Kartelegge hvor mange som bruker smartboarden i løpet av uken/måneden. Velge ut ulike innlæringsområder. Lage en digital prøve for elevene i starten og slutten av prosjektet. Synliggjøre og bruke ulike nettresursser.
Framdrift og milepæler:
Januar 2007: Halvårsrapport. Eventuelle innkjøp av programvare. Videre vil det forløpe som over med kortere eller lengre intervaller.
Januar 2007: Besøke skolene. Støtte og faglig utvikling.
Februar- juni: Samle informasjon og tilrettelegge for oppstart 2007. (Besøke andre skoler som jobber med smartboard. Ta med nettverks lederne på hver skole.
Refleksjoner i forhold til beskrivelsen.
Oppstarten på de ulike skolene var som forventet. Usikkert på bruken og plasseringen var framtredene. Det er derfor viktig at prosjektleder er med på å løse dette. Det har vist seg at det er vanskelig å få alle nettverksdeltagerne på skolen til å møtes en gang i måneden. Lederen av prosjektet drar derfor rundt på besøk.
mandag, desember 04, 2006
Å fortelle med lyd og bilde
Uferdige notater fra en flott forelsening....
Å fortelle med lyd og bilde
v/ Anita Normann
Hva er digital storytelling?
- Prod av digitale tekster
- Kombinasjon av trad. Fortellerkunst og digital uttrykksform
- Har fokusert mot selvbiografisk film/dokumentarfilm
Hva trenger vi for å lage en digital fortelling?
- ide/tema
- Utstyr; skanner, digitalt kamera og datamaskin
- Ulike typer arkiv i digital form; bilder videoklipp, tegninger, utklipp
- Dataprogram for å redigere selve filmen (moviemaker, photostory, imovie, adobe premiere)
Fra ide til digital fortelling
- en prosess
- fokus på flere grunnleggende ferdigheter
- verktøyopplæring
o bygge støttestrukturer for elevene
o innlæring av verktøy, men faglig innhold ved siden av
o Nå; veiledning i verktøybruk for å fremme læring…
- Mål å få elevene til å kunne arbeide selvstendig…
Noen organisatoriske grep
- dynamisk bruk av timeplan
- basetid og planarbeid i bunn
- flere lærere bidrar inn mot samme fokus
- ”peer to peer” læring
Koblinger mellom innhold fra fag og et personlig valgt uttrykk; verktøyet har i seg selv liten verdi
Sammendrag av prosess
- Fase 1; utarbeidelse av ide/valg av tema
- Fase 2; valg av bilder og billedredigering
- Fase 3; utarbeidelse av manus (skriftlig)
- Fase 4; arbeid med fortellerstemmen
- Fase 5; produksjon av det digitale uttrykket
- Fase 6; Voice-over
Andre viktige element
- filmen må ikke bli for lang, 1 ½ minutt nok
- stemmebruk for å styrke budskapet
- personlig, men ikke for privat
- egner seg svært godt i språkundervisning
Hvorfor digital storytelling?
- eleven på toppen av læringspyramiden
o lærer best ved å formidle til andre
- praktisering av digitale verktøy
o oppfyller krav i k06
o fokusskifte til eleven som produsent og aktiv bruker
o verktøy brukt på aktiv og skapende måte
- postmoderne ungdommer
o erfaringsfattige, men kunnskapsrike og media kyndige
o digital natives vs. digital immigrants (Marc Prensky)
o multitasking
Læringsstiler og læringsstrategier
- vi lærer ulikt
- vi lagrer kunnskap ulikt
Fokus på
- elevenes hverdagskompetanse
- åpner for tverrfaglighet
- spennende metode for elever med lærevansker
- visuell alfabetisme
- mestring, bekreftelse, stolthet og identitetsbygging
Å fortelle med lyd og bilde
v/ Anita Normann
Hva er digital storytelling?
- Prod av digitale tekster
- Kombinasjon av trad. Fortellerkunst og digital uttrykksform
- Har fokusert mot selvbiografisk film/dokumentarfilm
Hva trenger vi for å lage en digital fortelling?
- ide/tema
- Utstyr; skanner, digitalt kamera og datamaskin
- Ulike typer arkiv i digital form; bilder videoklipp, tegninger, utklipp
- Dataprogram for å redigere selve filmen (moviemaker, photostory, imovie, adobe premiere)
Fra ide til digital fortelling
- en prosess
- fokus på flere grunnleggende ferdigheter
- verktøyopplæring
o bygge støttestrukturer for elevene
o innlæring av verktøy, men faglig innhold ved siden av
o Nå; veiledning i verktøybruk for å fremme læring…
- Mål å få elevene til å kunne arbeide selvstendig…
Noen organisatoriske grep
- dynamisk bruk av timeplan
- basetid og planarbeid i bunn
- flere lærere bidrar inn mot samme fokus
- ”peer to peer” læring
Koblinger mellom innhold fra fag og et personlig valgt uttrykk; verktøyet har i seg selv liten verdi
Sammendrag av prosess
- Fase 1; utarbeidelse av ide/valg av tema
- Fase 2; valg av bilder og billedredigering
- Fase 3; utarbeidelse av manus (skriftlig)
- Fase 4; arbeid med fortellerstemmen
- Fase 5; produksjon av det digitale uttrykket
- Fase 6; Voice-over
Andre viktige element
- filmen må ikke bli for lang, 1 ½ minutt nok
- stemmebruk for å styrke budskapet
- personlig, men ikke for privat
- egner seg svært godt i språkundervisning
Hvorfor digital storytelling?
- eleven på toppen av læringspyramiden
o lærer best ved å formidle til andre
- praktisering av digitale verktøy
o oppfyller krav i k06
o fokusskifte til eleven som produsent og aktiv bruker
o verktøy brukt på aktiv og skapende måte
- postmoderne ungdommer
o erfaringsfattige, men kunnskapsrike og media kyndige
o digital natives vs. digital immigrants (Marc Prensky)
o multitasking
Læringsstiler og læringsstrategier
- vi lærer ulikt
- vi lagrer kunnskap ulikt
Fokus på
- elevenes hverdagskompetanse
- åpner for tverrfaglighet
- spennende metode for elever med lærevansker
- visuell alfabetisme
- mestring, bekreftelse, stolthet og identitetsbygging
Skolen i digital utvikling, skolelederkonferansen 2006
Under et av de første foredragene ved Kjell Atle Halvorsen fra NTNU ble nettstedet www.sciencegrid.no nevnt. Dette er et nettsted som både er laget av elever og som er for elever. Nettstedet er rettet mot elever i u.skolen. Det ser svært spennende ut.
Ellers så har jeg meldt meg på 4 ulike sesjoner disse dagene; Ledelse, skoleutvikling og IKT, Å fortelle med lyd og bilde, Digitale muligheter i kunnskapsløftet og til slutt miljolare.no. Skal prøve å skrive noen kommentarer til de forskjellige sesjonene.
VM
Ellers så har jeg meldt meg på 4 ulike sesjoner disse dagene; Ledelse, skoleutvikling og IKT, Å fortelle med lyd og bilde, Digitale muligheter i kunnskapsløftet og til slutt miljolare.no. Skal prøve å skrive noen kommentarer til de forskjellige sesjonene.
VM
Abonner på:
Innlegg (Atom)
