Hammartun barneskole lærno to

Avis i skolen; notater fra kurs

2008-02-07T12:42:00.000+01:00

Her kommer noen notater fra Avis i skolen, Grip dagen konferansen i Lillehammer.

Fra Thomas Nordahl foredrag;

Forholdet mellom metode og innhold i opplæringen

En for stor del av debatten om tilpasset opplæring har handlet om individualisering og organisering i forhold til det. Dette fører til to former for pedagogisk praksis;
- Aktiviteten i seg selv er nok. Viktigst at men gjør noe, ikke så farlig hva.

Metode og innhold må drøftes sammen og ikke hver for seg. Dette er svært viktig.

Tre typiske spørsmål i forhold til innhold og metode;
1. Hva er viktig å lære og må bringes videre.
2. Hvordan skal det formidles, slik at det blir forståelig?
3. Hvordan motivere elevene?
Jmf. Commenius

Mye hvordan og lite hva i skolen i dag.

Viktig å bruke det dagsaktuelle og utnytte elevenes interesser. Dette vil styrke innholdstanken.

Det skjulte innholdet i skolen
- hva elevene lærer ved siden av det de egentlig skulle lære;
o hva lærer elever som stadig mislykkes?
o Sosial læring i individfokusert undervisning?
o Egne verdier og interesser blir ikke vektlagt eller etterspurt i skolen
o Bli møtt ute å bli sett.

Opplæringens muligheter;
- Begrense og hemme læring og utvikling
o Mye kritikk og negative tilbakemeldinger
o Sosial isolasjon
o Nederlag
o Misstillit fra lærerne
o Mistrivsel og ttryghet
o Devaluering

- Frigjøre potensialet for læring og utvikling
o Tilhøre et felleskap
o Anerkjennelse og ros
o Mestring
o Tillit fra læreren
o Trygghet og trivsel
o Respekt og verdsettelse

Tilpasset opplæring oi norsk skole bør handle om å frigjøre potensialet for læring og utvikling!

Refleksjon fra den kulturelle samlingen

2008-02-05T14:35:00.000+01:00

Det viktigste vi tar med oss fra samlingen er fler. Dialog/samtale oppgaven var lærerikt. Spennende å høre flere innfallsvinkler til Inge Eidsvågs artikkel. Det å se andres LMS-er er også spennende. Hvordan løser de ulike skolene det med sin plattform? Er det store ulikheter i forhold til pedagogisk bruk, eller er det flere likhetstrekk....

Skriftliggjøring av tanker fører at tankene blir "renere" og man fordyper seg mer i selve arbeidsprosessen. Flott at vi får skriftliggjøre refleksjoner før vi reiser hjem. Dette bør bli en tradisjon (får vi bli med videre....lærnotre?)

Agenda må vi ha, men ikke ufravikelig. Ferre punkter på samlingen kan også vurderes. Mulighet for samarbeid i undernettverk og arbeid med egne oppgaver er viktig.

Prosjekt IKT

2008-02-04T10:55:00.000+01:00

Vi har blitt trukket ut til å delta i et IKT prosjekt i samarbeid med Snorre Data og Apple. Vi har fått inn 6 nye Appel iMAC 20" maskiner til skolen. Disse ska settes opp på skolen KUH avdeling, og fokuset for bruken er sammensatte tekster. Arbeid med Video, bilder, audio, tekst og podcasting.

Vår prosjektsøknad er vedlagt for de som er interessert. Trykk på overskriften.

Nytt år, nye muligheter

2008-02-03T11:58:00.000+01:00

Det nye året er godt i gang. Det virker allikevel som om den isblå samlingen var i går, og den kulturelle samlingen er jo allerede i morgen. Hvor tok tida veien?

Vi gleder oss til å møtes igjen med pc-ene klare og heftig LMS arbeid foran oss. Nå skal pedagogisk bruk av lms, frustrasjon over tekniske feil/mangler sammen med en gjeng ihuga IKT folk prege dagene som kommer. Vi skal også sette spor etter oss i klasserommet ut over våren. Prøve ut undervisningsopplegg og vise skolene at våre samlinger er viktige for skolehverdagen. Vi gleder oss.

LMS

2007-09-18T10:15:00.001+02:00

Tanker om LMS

Mener det kan være vanskelig å jobbe på samme måte som med sammensatte tekster, Vi har ulike lmser og bruken av plattformen er ulik. Det vi kan samle oss om, er å lage gode opplegg som fungerer. Hva er det som fungerer og hva gjør det ikke. Fokus på innholdet. Hvordan kan bruk av LMS bli en naturlig del av undervisningen. LSM som naturlig del av undervisningen er vanskelig. Hvordan skal vi få det til? Hva bruker vi LMSene til? Gode ideer i forhold til innhold og bruk i undervisningen. Pedagogiske opplegg… Prøvefunksjoner, oppgavefunksjoner, publisering av undervgisningsopplegg for elevene, prosjekter, fagdeling m.m.

Staus i prosjketet nå!

Akkurat nå er det vanskelig å holde hjulene i gang. For vår del er det nye kolleager og elever som må læres opp i bruken av smartboard. Vet at dette også er tilfelle for de andre skolene vi samarbeider med.

Til tross for dette er det likevel en mulighet i å få andre impulser og synspunkter på bruken av smartboard. På lang sikt kan den positive effekten før til at andre ser mulighetetne med smartboard som verktøy i klassereommet og gi ideere til nyskaping. I kjølevannet av dette blir det et ønske om flere tavler slik at flere får vær med i utprøvingsfasen. Ved hjelp av flere smartboard på en skole vil opplæringsbehovet øke, og samtidig vil kompetansen hos hver enkelt øke og gi ny læring. Miljøet får en større referanseramme og muligheter til videre utvikling av smartboardbruken.

Veien videre i nettverket

2007-09-18T10:09:00.000+02:00

Nettverk
Aktiv bruk av bloggene. Gi hverandre lekser fra hver samling samt referere fra diverse kurs man er på knyttet til IKT
Paktisk fokus, utprøving av programmer og skape ting i fellesskap.
Oppdatere bloggen i forhold til IKT arbeid som foregår på egen skolen
Fortsette med tilsvarende møter framover, fagsamlinger m.m. Fint tempo i året som har vært.

Faglig innhold
I forhold til LMS, bør innhold og praktisk bruk være i fokus. Hvordan får vi utnyttet LMS som pedagogisk plattform i klasserommet; naturlig del av undervisningen, øke LMS kompetansen blant lærerne og at LMS blir en naturlig læringsarena for elevene

Læring
Vi lærer ved å vise hva vi arbeider med på bloggene samt har digitale drops og workshops under samlingene.
Ta tak i de som har skapt noe og vært aktive. Bruke de aktivt under samlingene. Morsomt å se hvor mye de enkelte skolene får utrettet i hverdagen med litt press fra nettverket.
Kommentarer i bloggene er inspirerende og gir veilednig til videre arbeid.

Kjetil&Vegard

Den gule samlingen

2007-04-19T18:35:00.000+02:00

Så var den gule samlingen over. Synes den virket preget av mot og entusiasme. Fikk dessverre ikke vært med på begge dager. Fikk derimot med med litt om sammensatte tekster på skolelederkonferansen i Lillestrøm i høst. Tror det er viktig å tenke praktisk i veien framover. Bli godt kjent med digitale begreper og ha praktiske aktiviteter, slik at vi kan inspirere kollegiet og nå elevene i klasserommet. Det er ofte lite som skal til. Vi må bare tørre å prøve og feile litt. Gleder meg til neste samling.

Vegard

Refleksjoner fra løvetannsamlingen

2007-02-07T14:01:00.000+01:00

Melodien ”i samma bil” har Bo Kaspers Orkester spredd over hele landet. En sang som gjenspeiler det inntrykket jeg sitter igjen med etter denne samlingen. Samarbeid med en annen skole (Snertingdal)med samme utfordringer virker fornuftig. Å bryte ned barrieren med å ta kontakt med en annen nettverksdeltager virker mye lettere i en slik setting. Mindre viktig er det om samarbeidspartneren befinner seg lang unna rent geografisks. Med alle de hjelpemidlene som vi i dag har, er kommunikasjon ikke et problem.

Undernettverket vil være med på å utveksel erfaringer og skape ny kunnskap. I bunn og grunn er det nettopp det vi skal gjøre, bruke netteverket for å skape noe sammen. I netteverket sitter det mange med ulike erfaringer. Erfaringer man kanskje ikke greier å formidle i en stor forsamling, men greier i en mindre . Derfor er det viktig at vi på samlingene kommer med en kort tilbakemelding om hva og hvordan vi bruker undernettverket.

Vi fikk ikke tid til å diskutere spill. Kunne vært interessant og fått noen minutter om dette neste gang.

Ønske for framtidig samling

2006-12-11T09:20:00.000+01:00

I forhold til neste samling, så kunne det vært fint å jobbe praktisk. Ha en eller flere workshops hvor vi kan prøve ut forskjellige ting og legge et fundament for framtidige undervisningsopplegg. F.eks. workshop med photohop eller moviemaker. Videre arbeid med sammensatte tekster. Prøve ut ved skolene og deretter legge det fram igjen på ny samling.

Utviklingsprosjekt; Undervisning med smartboard

2006-12-10T15:28:00.000+01:00

Bakgrunnen
Våren 2006 kjøpte Lillehammer kommune inn to smartboard til to barneskoler. I alt er det fire skoler som nå har et smartboard. (To barneskoler og to ungdomsskoler). Smartboard er et relativt nytt hjelpemiddel i norsk skole og det finnes ikke mange systematiserte erfaringer om læringseffekten. I England er dette langt mer utbredt, og det hevdes fra fagmiljøer der at dette er framtidens digitale klasseromstavle.

Det blir viktig for Lillehammer kommune å finne ut av om dette hjelpemiddelet er noe for norske skoler og i hvilken grad det bidrar til å øke læringsutbyttet i vår kommune. Det er stor variasjon i hvordan disse smartboardene benyttes og systematiserte erfaringer vil gi oss et bredt og godt bilde på hvor effekten er størst. Hammartun skole blir nettverksleder, og vil være den som samler informasjon, støtter deltakerne og blir faglig pådriver overfor de andre skolene.

I et lærende nettverk vil det være mulig å systematisere erfaringer fra ulike arenaer. Dette vil gi støtte til og retning på, den videre utviklingen.

Hovedutfordringen blir å finne ut hvordan man skal måle, systematisere og behandle informasjon om bruken av dette digitale hjelpemiddelet i klasserommet. Går det an å registrere et økt læringsutbytte kontra bruke av andre hjelpemidler?
Er kostnaden for stor i forhold til effekten?

Rammebetingelsene
Tekniske forhold må ligge til rette.
Involverte lærere må ta ansvar for at det fungerer
Man må finne tid til opplæring
Metoder for innsamling av data i forhold til læringsutbytte må være enkle og lett begripelige.

Formål
Prosjektet vil få konsekvenser for kommunes videre satsning på smartboards. Prosjektet kan bidra til å vise hvordan smartboarden fungerer på ulike trinn, samt gi viktig informasjon om læringsutbytte.

Prosjektets mål:
· Utvikle og klarlegge bruken/effekten av smartboard.
Eleven skal lære å bruke smartboarden. Vil dette styrke deres digitale ferdigheter? Lærer
de bedre på denne måten. I hvilke innlæringssituasjoner gjelder det?
· Lage brukerveiledning og ta i bruk undervisningsdatabaser

Tiltak for å nå målene:
Kurse lærere og elever i bruken av smartboard. Kartelegge hvor mange som bruker smartboarden i løpet av uken/måneden. Velge ut ulike innlæringsområder. Lage en digital prøve for elevene i starten og slutten av prosjektet. Synliggjøre og bruke ulike nettresursser.

Framdrift og milepæler:
Januar 2007: Halvårsrapport. Eventuelle innkjøp av programvare. Videre vil det forløpe som over med kortere eller lengre intervaller.
Januar 2007: Besøke skolene. Støtte og faglig utvikling.
Februar- juni: Samle informasjon og tilrettelegge for oppstart 2007. (Besøke andre skoler som jobber med smartboard. Ta med nettverks lederne på hver skole.

Refleksjoner i forhold til beskrivelsen.
Oppstarten på de ulike skolene var som forventet. Usikkert på bruken og plasseringen var framtredene. Det er derfor viktig at prosjektleder er med på å løse dette. Det har vist seg at det er vanskelig å få alle nettverksdeltagerne på skolen til å møtes en gang i måneden. Lederen av prosjektet drar derfor rundt på besøk.

Å fortelle med lyd og bilde

2006-12-04T15:54:00.000+01:00

Uferdige notater fra en flott forelsening....

Å fortelle med lyd og bilde
v/ Anita Normann

Hva er digital storytelling?
- Prod av digitale tekster
- Kombinasjon av trad. Fortellerkunst og digital uttrykksform
- Har fokusert mot selvbiografisk film/dokumentarfilm
Hva trenger vi for å lage en digital fortelling?
- ide/tema
- Utstyr; skanner, digitalt kamera og datamaskin
- Ulike typer arkiv i digital form; bilder videoklipp, tegninger, utklipp
- Dataprogram for å redigere selve filmen (moviemaker, photostory, imovie, adobe premiere)
Fra ide til digital fortelling
- en prosess
- fokus på flere grunnleggende ferdigheter
- verktøyopplæring
o bygge støttestrukturer for elevene
o innlæring av verktøy, men faglig innhold ved siden av
o Nå; veiledning i verktøybruk for å fremme læring…
- Mål å få elevene til å kunne arbeide selvstendig…
Noen organisatoriske grep
- dynamisk bruk av timeplan
- basetid og planarbeid i bunn
- flere lærere bidrar inn mot samme fokus
- ”peer to peer” læring
Koblinger mellom innhold fra fag og et personlig valgt uttrykk; verktøyet har i seg selv liten verdi
Sammendrag av prosess
- Fase 1; utarbeidelse av ide/valg av tema
- Fase 2; valg av bilder og billedredigering
- Fase 3; utarbeidelse av manus (skriftlig)
- Fase 4; arbeid med fortellerstemmen
- Fase 5; produksjon av det digitale uttrykket
- Fase 6; Voice-over
Andre viktige element
- filmen må ikke bli for lang, 1 ½ minutt nok
- stemmebruk for å styrke budskapet
- personlig, men ikke for privat
- egner seg svært godt i språkundervisning
Hvorfor digital storytelling?
- eleven på toppen av læringspyramiden
o lærer best ved å formidle til andre
- praktisering av digitale verktøy
o oppfyller krav i k06
o fokusskifte til eleven som produsent og aktiv bruker
o verktøy brukt på aktiv og skapende måte
- postmoderne ungdommer
o erfaringsfattige, men kunnskapsrike og media kyndige
o digital natives vs. digital immigrants (Marc Prensky)
o multitasking
Læringsstiler og læringsstrategier
- vi lærer ulikt
- vi lagrer kunnskap ulikt
Fokus på
- elevenes hverdagskompetanse
- åpner for tverrfaglighet
- spennende metode for elever med lærevansker
- visuell alfabetisme
- mestring, bekreftelse, stolthet og identitetsbygging

Skolen i digital utvikling, skolelederkonferansen 2006

2006-12-04T10:12:00.000+01:00

Under et av de første foredragene ved Kjell Atle Halvorsen fra NTNU ble nettstedet www.sciencegrid.no nevnt. Dette er et nettsted som både er laget av elever og som er for elever. Nettstedet er rettet mot elever i u.skolen. Det ser svært spennende ut.

Ellers så har jeg meldt meg på 4 ulike sesjoner disse dagene; Ledelse, skoleutvikling og IKT, Å fortelle med lyd og bilde, Digitale muligheter i kunnskapsløftet og til slutt miljolare.no. Skal prøve å skrive noen kommentarer til de forskjellige sesjonene.

VM

Arbeid med artikkel; En lærende skole

2006-11-29T12:00:00.000+01:00

Uferdige tanker....

Hvordan utvikle ny profesjonskunnskap i vårt nettverk?
- Arrangere workshops hvor nettverksdeltakere legger fram og skaper aktivitet i gruppa. Utgangspunktet for aktivitetene i workshopen bør være hentet fra undervisning som har fungert godt.
- Deling av undervisningsopplegg både i nettverket og kollegiet på skolen. Utgangspunkt for nye workshops.
- Opprette faggrupper.
Hvordan ta vare på den?
- Deltakere i workshops skal gjennomføre deler av det de har lært i en undervisningssituasjon ved sin skole. Rapportere tilbake.
- Bruk av blogg…
Spre i kollegiet?
- Kartlegge behov og lage workshops ut fra ønsker og behov i personalet.
- Legge fram og arrangere workshops i personalet på samme måte som i nettverket.
- Faggrupper.
Motivere.
- Motivasjon handler om å se muligheter. Gjennom workshops får vi økt teknisk kompetanse samt refleksjon rundt ikt i undervisningen og mulighet til å skape nye aktiviteter i klasserommene. Workshops vil handle om å skape aktivitet og se muligheter.

Sammensatte tekster

2006-11-28T12:53:00.000+01:00

I forbindelse med Gunnar Liestøls foredrag om sammensatte tekster, har vi hentet en liten perle fra nettet. Sammensatt tekst i praksis. Trykk på overskriften.

ITU konferansen 2006

2006-10-13T11:02:00.000+02:00

Dag en av lærno samling på ITU konferansen er over. Vi er nå godt i gang med dag to. Erfaringer så langt er at ITU konferansen har beveget seg mange skritt mot skolen og digital kompetanse innenfor skolesystemet. Det har vært mye spennende, men savner et strekere grunnskolepreg. Mange av innfallsvinklene har vært rettet mot videregående skole og opplæring. Savner også en diskusjon runft kompetanseheving av lærere. I mitt ståsted er det viktig at lærerne bli digitalt kompetente. Ikke for å lære elever til å bruke digitalt utstyr rent tekninsk. Det klarer det fint selv og eventuelt med litt lærerhjelp. Mitt poeng er at lærerne må føle seg trygge på tekninsk bruk, slik at de kan bruke tid og krefter på innholdet i det elevene skaper. Hjelpe elevene i sin kreative skapelsesprosess. Kvalitetssikre innholdet elevene lager.

Med andre ord. Vi trenger ikke bruke mye tid på å lære barna å bruke f.eks. powerpoint. Vi må derimot hjelpe dem med å skape et godt innhold/god presentasjon med med powerpoint som verktøy. Det er først da læreren jobber med det pedagogiske innenfor digital kompetanse.

Vegard

Fra lærno EN til personalet ved skolen vår

2006-09-26T09:34:00.000+02:00

I lærno EN arbeidet vi mye med plan for digital kompetanse. Neste fase i arbeidet er å få den ut til personalet og fungere ved skolen. I den forbindelse har vi satt av utviklingstid ved skolen til dette arbeidet. Vi har opprettet en prosjektgruppe som skal legge fram planen i personalet og på lengre sikt (gjennom skoleåret) kurse alle ansatte slik at de kan fylle kravene i kunnskapsløftet. Vi satser med andre ord på kompetanseheving blant lærerne, slik at det igjen kommer elevene til gode i form av IKT kompetente lærere.

Digital kompetanse i den nye læreplanen 2006

2006-09-21T11:55:00.000+02:00

Her er resultatet vårt fra Lærno - en. Dette er ikke en ferdig plan, tilbakemeldinger er ønskelig.
Planen ligger ikke her, men på larno-to. Trykk på; "Digital kompetanse i den nye læreplanen 2006" ovenfor.

Hammartun barneskole

2006-09-20T14:42:00.000+02:00

Hammartun barneskole ligger midt i Lillehammer sentrum. Skolen er en toparallell med ca. 350 elever. Det jobber 30 lærere og 15 assistenter ved skolen. Barneskolen ligger vegg i vegg med Hammartun u-skole. Den blir rehabilitert for ca. 100 millioner kroner og skal stå ferdig til skolestart høsten 2007. Barne og u-skolen skal ha sambruk av flere rom som bibliotek, sløyd m.m. Personalrom og arbeidsrom for ansatte skal samles i ett hovedområde.

Lunch

2006-09-20T14:16:00.000+02:00

Er det mange som er like mett som meg etter lunchen. Den var svært god. TIPS til lærno to prosjektdriverne; Når maten er så god, bør man få minst to timer til lunch. En time blir litt lite.

Første sammling

2006-09-20T13:06:00.000+02:00

Første samling i lærno to er ved Hafjell hotell i Øyer. Det vil si at det var en lang reise fra Lillehammer.